Læremester i sprang – Kvikk

Må bare si det igjen, jeg har den beste læremester i både sprang og dressur. Jeg hadde ingen anelse om at Kvikk skulle være den læremesteren han viste seg å være. 

Opptrening etter kolikk operasjonen

Kvikk var “sykemeldt” i 3 mnd. Først 2 uker helt boksro hvor han måtte holde seg på boksen sin hele tiden. Så 4 uker boksro, men med 10 minutter leietur i skritt. Etter dette var det 6 uker i sykepaddock med 1-2 leieturer i skritt.
Etter en veterinærsjekk var han friskmeldt slik at vi kunne starte opptrening. Lite visste jeg at opptreningen skulle vare like lenge som han var sykmeldt. 3 mnd opptreningen viste seg å være det beste for Kvikk og meg. Startet de 2 første ukene i skritt så økte vi litt mer og mer. Jeg fikk et opptreningsskjema fra veterinæren på Bjerke Dyrehospital, denne er fulgt til punkt og prikke med et lite unntak de to siste ukene. De to siste ukene kommer jeg til snart. 🙂
Kvikk og jeg har blitt godt kjent i denne tiden. Husker første gang jeg skulle ri han etter sykdommen, han smilte når han skjønte det var jeg som skulle ri. De to første ukene var det Mari og Thea som red han. Kvikk har blitt myk og fin. Han viser at han vil jobbe og gjør virkelig det han får beskjed om. Han gjør øvelser så bra at man må variere ganske mye, stopper man ved “C” for å trave igang i igjen et par ganger så gjør han det av seg selv før man rekker å be om det. Han er god denne fjordingen min. 🙂 

Læremester i sprang

De to siste ukene av opptreningen har det på skjemaet vært sprang. 15 minutter sprang med lave hinder. Jeg har ikke trent sprang hver eneste dag da jeg tenker det ikke kan være helt bra å hoppe hver dag. I tillegg har jeg ikke likt sprang så mye. Jeg hoppet 50 cm på grøntkortkurset fordi jeg måtte ellers så har jeg ikke hoppet høyere en 40 cm tidligere.  Det å hoppe 40 cm har vært mer en høyt nok og det var det jeg startet med i opptreningen nå. Startet med to privattimer med min gamle rideskolelærer Mari. Opphøyde bommer og et par lave hinder, 40 cm. Jeg hadde til og med en egentrening med opphøyde bommer. Dette var virkelig en selvtillits-boost.

Så skulle jeg være med på sprangtreningen for de litt satsende rytterne da med Marit som instruktør. Kjente jeg gruet meg litt, men for Kvikk ville jeg gjøre dette da han elsker sprang. Jeg red for Marit dagen etter også. Kjente allerede da at jeg syntes det var mer moro, hoppet da 60 cm noe jeg ikke kunne drømt om.
Jeg bestemte meg etter denne treningen at jeg måtte fortsette med sprang i det minste ut juni. Jeg deltar fast på dressurtreninger en gang i uken. Ting koster penger og det blir kostbart om jeg skal være med på alt. Håper jeg skal få til å delta på en sprang- og en dressurtrening i uken samt tømmekjøre-/kjøretrening i måneden.

Uken etter deltok jeg igjen på sprangtreningen. Det lille krysset vi varmet opp på var ikke noe problem, men jeg vegret på hinder nummer to. Hinder nummer to så ut til å være over 60 cm. Først når Marit satte det ned hoppet jeg over, men da viste Kvikk tydelig at så lavt bare ble tull. Vi fikk ikke den fine flyten i det hele tatt. Hinderet ble satt opp igjen og vi tok hele linjen. Så avsluttet vi med å hoppe en bane på 5 hindre, fra 40 cm til 70 cm.  Siste hinder “oxeren” var på rundt 70 cm. Høyden fikk jeg selvfølgelig vite i ettertid. Når vi kom til det hinderet lukket jeg faktisk øynene og tok tak i manen hans. 

Det gikk kjempe fint. Heretter skal jeg fokusere kun på å ri og ikke hvor høyt hinderet er. Jeg gleder meg til å fortsette denne reisen vi har startet på. 

Selv om vi er ferdig med opptreningen vil jeg fortsette i det tempo vi har nå. Han vil ikke bli kastet inn i rideskolen igjen for å gå der 3 timer om dagen. Han skal sakte men sikkert fortsette å bygge seg opp igjen. Han vil være klar så han får avsluttet sin rideskolekarriere med 2 1/2 uke på rideleir. 

Min fine læremester fortjener kun det beste. 🙂 

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.