Tonje
Det sies at når uhellet først skjer skal liksom alt skje på samme dag. Torsdag 5. mai var jeg med på min første morgenforing i stallen. Vi var 2 voksne og 1 barn. De foret de som skulle ha kraftfôr og høy inne, mens jeg satt ut hestene. Gruet meg litt til et par av hestene i og med at jeg ikke kjenner de, men må si det 
gikk ganske greit. Unntatt et lite uhell da selvfølgelig. En av hestene som skulle få høyet sitt ute var litt vel sulten så den prøvde å ta høyet hele tiden. Til slutt gikk det litt galt og hesten stod på foten min, au..
Jeg fikk satt hesten i luftegården hennes og gitt henne høyet. Var redd jeg hadde bristet eller brukket noe, men jeg gikk det fra meg. Etter 30 minutter var haltingen borte. Vi var ferdige med morgenstellet rundt 08:30, da var det bare å begynne å møkke boksen til Kvikk. Jeg hadde dressurtime med Marit klokken 10, må innrømme at jeg gruet meg til å skifte til ridestøvler. Gikk fint det også. Må si Kvikk og jeg hadde den beste dressurøkten noengang. Fant ut at sitsen min er bedre uten stigbøyler da jeg av en eller annen grunn trekker bena opp. Uansett da når vi var ferdig med timen skrittet vi på helt lange tøyler, tror jeg omtrent ikke holdt i tøylen i det hele tatt. Tror Kvikk var i en helt annen verden når den ene ponnimammaen kom gående mot oss for plutselig så skvatt han til og jeg lå på bakken. Kvikk stoppet med en gang og tittet ned på meg – hvorfor ligger du der? Tok litt tid før jeg reiste meg opp igjen, må innrømme at det gjorde ganske vondt. Slo nedre del av ryggen eller øvre del av rumpen på venstre side. Tilbake igjen til torsdagen. Jeg “satt” nå der på bakken og snakket litt med instruktøren og et par til før jeg reiste meg opp. Rett opp på Kvikk og trave et par runder før vi avsluttet helt. Når vi kom inn i boksen og jeg skulle sale av, stelle litt og kose virket Kvikk litt lei seg. Han var mer kosete enn vanlig så jeg ga han en klem og sa at det går fint. 🙂 Hest med samvittighet det liker jeg.
Når uhellet først er ute skjer det som oftest flere uhell samtidig. Nå må jeg si at jeg var ganske heldig når uhellet først skjedde. Foten er blå, men ikke vond. Rumpe/rygg er ikke blå men vond. Jeg er fortsatt øm i dag 3 dager etter, men det blir bare bedre og bedre. Foten merker jeg ikke mye til så fremst man ikke klemmer på blåmerkene. 🙂
Bilde:
Kvikk spiser morgenfrokosten ute 05.05.16.
Kvikk koser seg ute i varmen uten dekken 07.05.16
