04.01.05 kom Nero til verden. Han har blitt en av familien og vår “sønn”. I mars 2011 fant vi noe som lignet på en abcess på høyre side av analen. Vi tok kontakt med veterinæren og fikk vite at det var en betent anal/endetarm fistel. Nero ble da satt på smertestillende og antibiotikakur i 3 uker. Veterinæren informerte om at dette var vanlig schæfer sykdom, hun sa også at det var en mulighet at det kom tilbake igjen, og hvis det kom tilbake måtte vi vurdere kirurgi.
Midten av juli kom det tilbake igjen, det ble ny antibiotikakur samt en henvisning til Oslo dyreklinikk for å fjerne analkjertlene. Vi skulle ha 3 uker ferie så vi valgte å legge operasjonen til den siste uken slik at vi kunne være hjemme sammen med han.
Vi tok han med til Hodalen først slik at vi alle kunne kose oss sammen. Ble mye bading og lek med pinne på Nero. Han storkoste seg på hytta til bestemor og bestefar. Hilste på en ilsint lemmen som han ikke skjønte hvorfor var så sint. Nero ville jo bare snuse litt på den. Vi reiste en kveld for å fiske litt, det var ikke meningen at Nero da skulle bade, men før vi visste det så var han i vannet. Vannet var ikke langgrunt som der han har pleid å bade, men det gjorde ikke noe. Det lyste av hele Nero at han koste seg der han svømte frem og tilbake der han ikke kunne stå. Den kvelden var Nero veldig sliten, men fornøyd.
Når vi reiste hjem igjen så man tydelig at borte bra, men hjemme best ordtaket stemmer. Han sovnet med en gang han kom hjem og sov mesteparten av tiden. Nero måtte faste fra kl 18:00 kvelden før operasjonen, det skjønte han ikke så mye av. -Hvorfor får jeg ikke natta godbiten min? Og ikke frokost?
Vi reiste inn til Oslo dyreklinikk mandag 01.08.11 leverte han der kl 08:30. Kirurgen ringte oss ca 14, han hadde da en del spørsmål rundt sykdomshistorien og forklarte oss noe av risikoen med en slik operasjon. Operasjonen skulle ta rundt 1 1/2 time. Ca 16 ringte kirurgi tilbake igjen, operasjonen var ferdig. Han fortalte at det hadde oppstått komplikasjoner. Det var mye arrvev på høyre side, dvs at risikoen for nerveskade var stor. Kirurgen valgte da å kun fjerne analkjertlene på høyre side, hadde han fjernet disse på begge sider så hadde Nero blitt inkontinent som da ville ført til avliving da dette ville bli uholdbart i lengden. Ved å kun fjerne på den ene siden så vil inkontinensen mest sansynlig gå seg til. Kirurgen informerte også om at hvis denne type betennelse kom tilbake igjen så dreier det seg om en imunsykdom i tarmen, perianale fistler. Dette kan behandles med Ciclosporin (Atopica) noe som er en veldig dyr medisin. Kirurgen ville ha Nero til observasjon natten over.
Vi hentet Nero igjen dagen etterpå, det var masse hunder på venterommet noe Nero ikke hadde tid til, det var kun mamma og pappa som betydde noe. Det var godt å få han hjem igjen, nå ligger han på gulvet mellom mamma og pappa. Så lenge han ikke lider så kommer vi til å koste på han alt som kan gjøre at han blir bra, koste hva det vil. Vi har gått en tur og det er ikke noe som tyder på inkontinens enda, men det vil tiden vise.
Nero betyr så mye for oss og er virkelig en del av familien. Håper bare at alt går bra og at det ikke er for store nerveskader.
